The Wall Street Trap

by Robert Wood - Crime story writer -
The sheer cliffs of dark economic futures closed about the Investor like the sides of a trap. He did not like the way their jagged peaks loomed against the few faint numbers which glittered like the eyes of spiders from the dual computer screens.

Neither did he like the chill, uneasy numbers that seemed to whistle across the black Logitech keyboard and prowl among his papers on the desk.



- Do I disturb the profound meditations of the nobly successful Investor Dresden? purred a soft voice.
The Investor started and reached for the Esc-key before he recognized the person of the Business Strategist Jin, wrapped to the pharynx in a voluminous shirt of pea-green velvet.
– Perhaps the profitable Investor is unable to sleep? murmured Jin, appearing not to notice the Investor’s ungracious hand movement. – Is it the heavenly gold again?
– Yes, growled the Investor, something about these accursed graph trajectories. 1220 dollars for an ounce of gold is unnatural! Some uncanny premonition keeps me wakeful when, after a long day’s trading, I should be as weary as a stripling after his first night’s drinking too much moonshine.
– I think I understand the misgivings of our excellent Investor. Nor are such disquieting emotions unusual in this – ah – this legendary building. They say that quite a few employees have been encouraged to kill themselves after failing to make money for your glorious Investment Company.
– I wish I had the key to the gold futures of tomorrow, snarled Dresden. Then my bonus would be enough Venture Capital to establish a Company of my own.
The Business Strategist surveyed the Investor for a moment with an oblique, contemplative gaze. Then, as if having reached some private decision, he replied: - Company legend states that a magnificent treasure of precious metal information is locked up in the Main-Frame computer. The Vice Chairman of the Corporate Responsibility Committee died of an unforeseen heart attack. The encrypted password was unfortunately cremated with him.
The Investor picked up his ears. - A golden, encrypted file, he? Has nobody ever been able to break the code and exploit this treasure?
– No, noble Investor, the precise file-location of the trove is not known – save to one man.
The Investor’s interest was quite visible now. - To whom? he demanded bluntly.
The Business Strategist smiled. – To my unworthy self, of course.
- Bear and Bull! If you have the encrypted key, why haven’t you cracked the golden file yourself?

Riches in Chains
Jin spread his small, long-nailed hands. – I need a trustworthy man to guard my back against any snooping board members, security guards or employees that might approach. Moreover, a certain amount of calculating assistance will be required. A gentleman like me lacks the mathematical insight you investors are capable of. And besides, being our Company’s supreme fund generating expert you do not share the common employees’ superstitious terror of The Board. Am I correct in my assumption?
The Investor grunted. - I fear neither god, man nor a Wall Street collapse, and least of all the wrath of a geriatric board of obese has-beens. Speak on, Business Strategist.
The Strategist sidled closer, his voice dropping to a scarcely audible whisper. – Then, here is my plan. As I have stated, this person approached you because I thought you might be he whom I have sought. The task will be light for one of your mathematical capabilities, and my Kingston DT HyperX Predator memory stick includes the encryption-key. Let us go this instance, and within an hour, we shall be richer than either of us has dreamed!

Profits to Die for
Jin’s seductive, purring whisper awoke the lust for profit in the Investor’s greedy heart, but a residue of caution restrained him from immediate assent.
–What about surveillance in the server room? Surely, we shall need help to power down The Defender Surveillance system!
Jin shook his sleek head. – Not so, honorable ally! The surveillance system will power down in due time. I have seen to that. Silicon Valley, Grade A military software. And, as I have previous stated, the Main-Frame is said to enchain precious gold- and platinum information. Since the secret is mine alone, I am entitled to choose first, and since I prefer platinum to gold, I choose the white metal. You can download the numerical quantity that represents the yellow metal.
It took no more urging to persuade the Investor to Jin’s scheme. The bonuses of the Investment Company were in his eyes meager. And the Investor’s recompense for his arduous service to date had been many empty words of honor and precious little in his account.
- I will fetch two portable terabyte-disks to store the Golden Files we download, crooned Jin. – We should leave this room separately, so as not to arouse suspicion. Whilst I get the disks, you can take the encryption key on my Kingston. Go to the Main-Frame physical input station and I’ll meet you there.
– Why should you entrust me with the encryption key, just to get a couple of hard disk drives?
– Oh, excellent sir! There are many dangers in this high security Company building for a visiting foreigner from the Shanghai Stock Exchange. Security may any time do a checkup on me. Even bringing the Kingston to your desk was gambling with faith. I took a calculated risk, but dare not press my luck any further. And by the way, the Kingston also contains the sequence-key you need to get into the Hall of the Main-Frame. I secured a copy when the Chairman gave me the grand tour of the building on my first day in this barbaric country. Do not ask how!

A Real Man from Texas
Dresden looked down upon the Chinese’s manners with a hard-bitten investor’s cynical contempt. The Business Strategist’s slanting black eyes and purring voice reminded him of a cat, and he often told himself to watch this slick oriental envoy for treachery. On the other hand, he secretly envied the Mandarin his exquisitely cultivated manners and easy charm. This fact led Dresden to resent the strategist ever more; for, although his year in the Investment Company had given Dresden some slight polish, he was still at heart a blunt, bullish, young redneck out of Texas. He would have to be careful.
– Oh, all right, grumbled Dresden.
– Excellent! I knew that so superior mind as yours would see the force of my arguments. And now we part, to meet again in the Hall of the Main-Frame in ten minutes hence, which should give us ample time for our rendezvous.

Moonlight in Synthetic Neon
The night outside the company building grew darker, and he could hear the wind increase as he walked the now desolate corridors which led to the Main-Frame. At the titanium vault-door he entered the sequence-key the diminutive Chinese had given him. As the titanium opened on silent hydraulics the half-moon rose over the skyscrapers outside the panorama windows behind him. The illusive light of this moon embraced the synthetic light emanating from the vault as Dresden walked silently into the great hall casting wary glances into the semi-darkness.
   As the led-lights cast a powdering of blueish silver over the server pylons all around him, Dresden forgot his premonitions. For here, in the middle of the enormous server hall stood the monolithic Main-Frame server of which Jin had spoken. It was a smooth, brushed, polished shaft of dark metal, which rose from a small dais and soared up until it almost pierced the steel ceiling. The top of the smooth shaft appeared as a mere blur.
   Here then, was the Main-Frame which Jin had been allowed to admire when the wan Chairman broke Company strict rules by showing off the server hall to Jin. The Investor walked up to the shaft and with a startled oath clutched the sequence-key when Jin appeared like a ghost beside him.
– I did not mean to startle the excellent Investor, but take the seat by the Main-Frame’s interface and connect the two portable hard-disks. Then write the password I bought. Then you must input the code the Vice Chairman of the Corporate Responsibility Committee sold me before his unfortunate demise. The code will infiltrate the algorithms that are guarding our waiting gold and platinum files. Then it will erase all traces and nobody will ever notice your data extraction. Ready to input the code, honorable Investor.

Key-Strokes from Doom
Dresden was key strokes from finishing inputting the complicated code when his subconscious suddenly flashed a combination of well-known numbers. His index finger hit the Enter key. Numbers he had not seen since he was a reckless hacker in Huston flashed on the screen. He had been hacking corporate, military and government sites for the glory of just being able to get past the computer defense-walls well-dressed Suits claimed were impregnable. He had been the best of his country’s data-thieves and been known in the deep web as the Codebreaker. He had never been exposed, but dropped out of the hacker trade when one lonely night he realized he could make prison free money through legal, but merciless investment companies. These numbers were parts of his old code. Mutating like a real life virus and capable of penetrating server-citadels, no matter how well protected. Jin’s code was not an encryption key! It was a modified stealth-virus. How had Jin gotten hold of it? No matter … He had never designed a virus without an antidote. Realizing that he had been led by the nose like a newbie investor to junk bonds he started to erect a defensive structure to hold the virus the moments he needed to inject his antidote.

The Mandarin's smile
Jin must have felt the change and seen the realization in Dresden’s eyes. Luckily, Jin enjoyed his predicaments so much that he would not attempt to physically attack him. And even better… the Business Strategist had no inkling that it was Dresden that a few years ago had hacked a bank in China and was the mastermind behind the stealth-virus he was now going to terminate.
–You are smarter than your brute looks, Investor, but it is too late. The virus you have injected into the Company’s computer system will go viral within 180 seconds. There is no stopping it now. And by the way, there are no golden files in the Main-Frame. That was a ruse to get you to help me and ultimately make you dài wǒ shòu ɡuò, or become my scapegoat, as you say in your uncouth language.

The Golden Pheasant
Dresden’s eyes blazed with volcanic fury as he hurled the might of his powerful knowledge to keep his temporary wall from crumbling. He had the means to counter the spread of the virus in his pocket. After all … Could not a creator kill his own creations? Sweat tickled down his brow and soaked the cotton shirt under his jacket. But he needed the smirking Chinese out of the way.
– Since, my dear investor, your life approaches its predestined end tomorrow when they find out what you have done, continued Jin, it would be impolite of me not to explain my actions, so that your lowly spirit may journey to the blazing hell the god in your barbarous country favors the greedy. Know that the Central Committee of the Communist Party of China of his amiable but foolish highness, the General Secretary, is divided between two parties. One of these, that of the White Peacock, welcomes even more contact with you barbarians of the West. The other, that of the Golden Pheasant, abominates all associations with you animals; and I, of course, am one of the selfless patriots of the Golden Pheasant. Willingly would I give my life to bring your techno-culture to utter destruction. Contact with your barbarous masters contaminates our pure Chinese culture, and your so called democracy threatens our divinely ordained social system.
– Is that… the point…. of this meaningless… exercise of power, Dresden managed to gasp between keystrokes.
– We don’t understand fully, how the virus you Americans applied and inserted, function, but we have named it the Taiping Tianguo Virus after the bank it totally obliterated. We know that it originated in your country and we managed to isolate it. We know that the virus you are battling will mutate and break through the fragile defense wall I see you have succeeded to erect. When that happens, it will infect the Main-Frame and the rest of the minor servers. Even your backups will be erased. Then the Taiping will race down your computer connections to Wall Street and all the other stock exchanges where your Company earns your inflated dollars. The Shanghai stock exchange will of course not be infected. We have seen to that all Chinese trading platforms are immune. My guess is that it will take less than three hours to engineer the downfall of your capitalistic system. Next week, China and the Golden Pheasant will be the supreme economic leaders of the whole world. The gold standard will be reintroduced and the West will never recover. You will become inferior vassal-states under our leadership. And, do not a moment believe that your Fort Knox gold is still resting in the now empty and dusty vaults. The 8000 tons have been sold by corrupt politicians and The Federal Reserve banks to Saudia Arabia, India and China.

Arrogant Yellow Devils
-You arrogant, yellow devil …This will also be China’s downfall. You… are a part of… the economic globalization. You need… the global market!
– We, of the Golden Pheasant, are willing to bet that China comes out on top after your downfall. We have an industrial knowledge base you westerners have been stupid enough to transfer to my country in your greed for higher profits. By this time tomorrow I shall, I hope, be far away. If FBI captures me… well, a man must die some time, and I trust I shall do so with the dignity and decorum befitting one of my rank and culture. My well clad dead body would make a delightful ornament in the FBI’s interrogation cell, I am sure. – And so, my good Investor, farewell. You will forgive this person for turning his back upon you during your losing battle with our Taiping virus. Your demise is a pity in a way – for security will kill you - and I would not enjoy witnessing it. Had you had the advantages of a Chinese upbringing, you would have made an admirable servant – say an Investor in precious metals for me. But things are as they are.

Wall Street Tango
After a mocking bow of farewell, the Chinese turned to go. The Business Strategist’s plan was to leave him trapped to the keyboard until the nation-crushing virus broke free into the financial markets of the World.
The keyboard that held him did not forbid all movement and his massive key ring pressed against his thigh. His right hand kept on writing while he strained to pull the dull lumps of analog metal and silicon out of his pocket. The LaCie iamaKey flash drive was hidden among all the other metal keys. His dirty secret. His plan for revenge if his stingy Company should ever fire him without offer remuneration that was competitive in the international market for top precious metal investors.
   His modified Deutsch-Jozsa algorithm was on this key. A quantum algorithm that would be exponentially faster than any possible deterministic classical algorithm. An algorithm that always found counterstrokes to mutating viruses. An algorithm that also would have wiped all financial records in the Investment Company a week after he had left the building. Possibly Business Strategist Jin had beaten him to it. Every new keystroke became agony. The torment of suspense grew unbearable. Dresden shoved the iamaKey into a USB-port and hit Enter. His fingers were aching and numb as the Deutsch-Jozsa algorithm went to extermination war against the Taiping virus.

The Black Monolith
Dresden exploded off the chair and saw Jin walking leisurely towards the massive vault door. The arrogant Chinese would close the door in his face and leave him locked in the server hall for security to find in the morning. He pounced like a striking ox and a mighty blow to the side of his head subdued Jin’s struggles. Dresden groped into the Chinese wide sleeves and tore out the Kingston Predator containing the virus. Then Dresden lurched back to the Main-Frame, dragging the Mandarin after him. As he reached the level section around the base of the monolith, he heaved The Business Strategist into the air over his head. Seeing what was happening to him Jin uttered one high, thin scream as Dresden hurtled him at the shaft. The Chinese struck the column headfirst with a thud and slid unconscious to the ground at its base.
   The blow to the head was merciful, for the Business Strategist would now never feel the chemical induced pain the corporate security officers would have injected into his frail body. He would never be able to scream answers and beg the torturers for death. Yes, they would know that Jin had not been alone, but since they would find no signs of tampering with the Main-Frame they would conclude that Jin’s collaborators were to be found in the Surveillance system department. After all, hadn’t the infallible system been rendered useless for the whole building for hours? Let them all suffer, he thought as he left the comatose Chinese lying in the bluish light. Closed the titanium door and strode back to his throne of screens and the waiting graph trajectories.

The Long Fall
The price of gold had started a slow fall on the Shanghai stock exchange and kept on creeping downwards as he stared at the screens. 1216 dollars an ounce! Dresden smiled ghoulishly. Something told him that the price of gold would hit rock bottom when Wall Street did not collapse as foreseen by the Chinese. The Golden Pheasant industrialists had been buying tons upon tons of precious metals the last five years. Getting rid of what they thought would be a dollar without value in the weeks to come.
- Time to sell and all the bullion and gold mining stocks the Company owns, thought Dresden with a wolfish smile. Time to earn a handsome bonus, or follow Business Strategist Jin to his hell.
- The End

D-Dagen for Alfred

av Robert Wood - sønn -
I 2024 er det 80 år siden min far, Alfred James Wood, kjørte i land på Normandies vindblåste kyst. Han var 20 år gammel med framtiden foran seg. Hvis han overlevde Den lengste dagen!

Det er ikke mange igjen nå av de gamle soldatene, som bar uniformene sine med stolthet. Knapt ute av tenårene kjempet de for sine liv på Normandies strender og mange betalte dyrt for friheten vi nyter i dag.  Det de opplevde huskes fremdeles av oss som kjente dem personlig, i bøker og gamle filmer. Vi husker deres mot og oppofrelse, men likevel er det umulig for oss å forstå hva som skjedde på de vindblåste strendene i Frankrike. Soldatene delte en opplevelse som begynte med at D-dagen nærmer seg. Alfreds tropp ble stasjonert i en oppsamlingsleir ved Southampton og følgende ord er hans egne.

 Alfred James Wood

I had to report back to Southampton on a Saturday, but had a date with Betty at the Dagenham Boy’s club dance, so did not reach Southampton till Sunday afternoon. The military camp was a chaos, full of military tents, surrounded by barb wire with “red-caps” military police patrolling outside. I finally found my company, Royal Army Service Corps, or what we called ourselves The 28 liars of communication.

 Det er ikke vanskelig å se for seg at invasjonstroppene gjøre seg klare. Men det er vanskelig å forestille seg lyder og lukter og opprømthet og nervøsitet. Menn som har møtt opp etter syv dager med «disembarkation leave». For mange et siste farvel til mor, far, kone, kjæreste og venner. Forberedelsene til invasjonen gikk sin gang. 

I was a driver and motor-bike dispatch rider and “D-day” invasion of France was approaching and the next week we were shown maps of Normandy, where we would land, etc. Germany formations, etc. etc.. Then we were off, long convoys down to the docks, we drove onboard an American landing craft.

 Alfred in the middle

The weather was terrible, high seas, my new mate Chis & I sat in an American jeep on the deck, chewing gum, many was sea-sick, and because of the bad weather the invasion was delayed, from 5^th to 6^th June. So we played “Pontoon” with the Yanks and the French invasion money (300-Franc) that we had received, two packs of cands. Me, Derling, Chris taking bets, and we won! But would we be alive to spend it?

   So, on the 6^th we laid at sea waiting for our turn to land on Gold Beach. This had to be cleansed for land mines before we could drive in.

   It was bad watching the bombing, shooting & explosions. At 11 o’clock (23.00 hours) in we went! I, still as a dispatch rider, sat by the side of a Scotch driver on a three ton Bedford lorry, full of sandbags on the floor, and the load that we were carrying, land-mines. So we drove on to the beach following the “cleared” signs, with K.O. tanks on all sides, dead soldiers & Achtung Mine signs all over. We drove to a rise above the beach and waited.

Suddenly a great explosion made me and my drivermate leap out of the cab and hid under our lorry. Full of land mines! What a joke.

 

 Dispatch riders

Hva er en dispatch rider? En bærer av viktige beskjeder mellom kommandopostene. Dessuten fraktet han mat og ammunisjon til troppene ved frontlinjene. Dette var hans oppgaver i 1944-45. En vanlig soldat blant mange tusen andre vanlige soldater. Små, men viktig oppgaver man vanligvis aldri får høre om i fortellinger fra krigen. Men det var de små oppgavene, som tusener av vanlige soldater utførte, som førte til De alliertes endelige seier over Hitler-Tyskland.

Next day we drove a little more inland, snipers everywhere. Started digging slit-trenches to sleep in. Then as the British army advanced inland we were told to drive to the front line and unload at the first ammunition dump.

   As we drove down a little country lane with walls on both sides surrounding apple orchards, a soldier stopped us and said, “Don’t drive into that open country. There’s snipers out there”. So I said to Jock “Back up into the orchard gate.” I jumped out of the cab to see him reverse back and a sniper bullet miss my head by inches. We both dived behind the low wall. An officer came over to us. “Sniper” I said. “See if you can see where he is”, said the officer and I replied “If there is one thing I have learnt in this man’s army, is not to put my head over a wall”.  A sergeant and two soldiers went out to search for the sniper, found him, and hung him up on a tree.

 Ruins of Europe

Som mange andre soldater som overlevde krigen, var min far lite villig til å snakke om hva han så og opplevde på den lange veien til Norge.  Forsøk å se for dere en ung mann på vei inn i en krigssone. De få notatene, om landgangen i Frankrike, sammen med noen slitte fotoalbum med små svart-hvitt fotografier viser ikke mye, men de viser noe. Uansett, alt var ikke bare død og fordervelse. Et skinn av glede var å møte og få sagt hei til en av hans brødre.

D-Day 3, I knew that my brother, Arthur, was somewhere on the beaches, so I “loaned” a motor bike and began to look for him. Found his company, drove into the field, stopped and asked “Has anyone seen Arthur Wood?” And what a surprise, right by the side of my motor bike, a head popped up from a dug-out. It was Arthur.

I came back the next day with cigs, canned fruit. On the beach road driving back, a lone German plane flew out to attack the warships, and the ships opened up with a terrific gun fire, and as the plane flew lower, they lowed their fire and it came right across the road I was on, so I slung myself off the bike to stop driving into the line of fire. Another narrow escape!

So we slept in dug-outs, driving 16 hours every day, and when one of our mates lost his nerve and could not drive any more we took turns on our 8 hours off and sat in his cab and slept. Then he could drive.

 
After the terrific bombing of the city Caen and when the Mulberry harbor was in place, we had to drive out onto the harbor, load supplies and drive to the front pass Caen, and as the days passed the stench of dead people & animals filled the air as we drove through the city.

Alfreds tropp forflyttet seg oppover kysten av Nordsjøen, gjennom Frankrike, Nederland, Belgia og Tyskland. Fotoalbumet hans har noen få, slitte svart-hvitt fotografier fra byene de drev tyskerne ut av. Sønderknuste hus og kirker er motiver. Et av fotoene viser ruinhauger i den franske byen Caen. Et annet fotografi viser Alfred om bord på transportskipet fra Bremen til Oslo. Uniformlua sitter skrått på krøllene. Det er slående hvor ung han og kameratene i troppen var, og hvor godt humør mennene viste der de smiler og poserer for fotografen. Kanskje blir det slik at man tar fram sine glade sider i en vanskelig og uforutsigbar situasjon? I øyeblikket var de i alle fall i live!

 At sea to Oslo, Norway

Troppen til Alfred var blant de første allierte troppene som gikk i land i Norge. Han var med på å avvæpne de tyske soldatene, og 7. juni 1945 var han stasjonert utenfor Rådhuset i Oslo i forbindelse med kong Håkons hjemkomst. Deretter ble han stasjonert på Strømmen i Strømmen Camp utenfor Oslo. Der møtte han Bjørg Nor. De gamle fotografiene viser unge menn og kvinner på ski og skøyter. Kjærligheten blomstret, og 6. februar 1946 giftet Alfred seg med Bjørg i Strømmens kirke. Han fant et nytt hjem i Norge. Det var slutten på en lang og farefull ferd gjennom Normandies helvete og et lidende og ødelagt Europa.

Barn og dataspill

 av Robert Wood -  Mediesosiolog
Barn og ungdom kan få teknologisk innsikt, tilegne seg kunnskap og utvikle et verdigrunnlag gjennom dataspill. Bakdøra står åpen. Et tilbakeblikk til 2003

“Ååååå… Char’en min har navle,” utbrøt Alice, min 12-årige datter, begeistret da hun styrte sin utvalgte “character” gjennom det futuristiske “DNA Construction Area” i online-spillet Anarchy Online! (AO). Før hun hadde startet spillet, hadde hun nøye vurdert spillets fire forskjellige menneskeraser. Hun hadde oppnådd status om innvandrer på planeten Rubi-Ka og måtte også avgjøre hvilket kjønn og profesjon hun skulle ha.
   Innenfor spillets eventyrramme ble det gjennomført en omfattende endring i utseende og adferd på et voksent menneske. I spillet trår min datter inn i en virtuell verden befolket av genmodifiserte vesener, men styrt av levende medspillere i et verdensomspennende nettverk.

Hvor befinner Alice seg?
Alice befinner seg nå i det norskproduserte eventyrspillet Anarchy Online (AO). I denne 3D-baserte virtuelle verdenen, en MMORPG (Massive Multiplayer Online Role Playing Game), kan tusenvis av spillere være inne samtidig. Deltakerne har direkte kontakt med sine venner og fiender. Det er ikke opplæring og kunnskap som er målet, men underholdning! Et slikt eventyrspill spilles for å oppleve glede, spenning og samvær. En del av dette er å oppnå status, penger og hvis mulig…ry som en dyktig spiller.
   Handlingen i spillet er lagt 30 000 år inn i framtiden, og i denne verdenen og i denne tidsepoken er modifiserte organismer normen og ikke unntak. Alice blir introdusert til spillet ved at hun skal “skreddersy” sin egen virtuelle kropp. Hun befinner seg i en sal med avansert maskineri, og hun må velge mellom fire typer genmodifiserte menneskeraser.

Spilleren må velge mellom fire typer genmodifiserte mennesker

Homo Solitus er nærmest den opprinnelige menneskevarianten. De er allsidige og gjør det bra i de fleste profesjoner. Homo Opiflex er smidige og utspekulerte. Det de mangler i styrke, kompenserer de med intelligens og sluhet. Homo Nano har nanoteknologi som sitt spesialfelt. De er ikke så sterke som de andre rasene, men kjente for sine mentale evner og intelligens. Homo Atrox er optimalisert for hardt arbeid. De har enorm styrke og utholdenhet og er lojale av natur. Men intelligensen står ikke forhold til størrelsen på musklene. Dessuten kan de ikke reprodusere seg selv.
Viktige forskningsområder
   Allerede her, før selve spillet har begynt, blir 12-åringen introdusert til og matet med informasjon om flere viktige forskningsområder i dagens samfunn, nemlig nano-, bio- og implantat-teknologi. Hun blir også tvunget til å velge hvilken samfunnsmodell hun vil tilhøre. Valget står mellom tre samfunnsvarianter; et teknokrati, et klansystem og et lettere anarkistisk. Ganske tunge saker for en sjuendeklassing, men et glimrende utgangspunkt for en rekke samtaler. Samtaler som tok utgangspunkt i spillet og som dreide seg om styringsformer, verdier og normer og teknologi.
   Kan en slik virtuell verden reflektere vår tids diskusjoner i det offentlige rom hvor teknologi endrer dagens samfunn og dagens mennesker?
   Javisst, for i AO er teknologi utgangspunkt for hvilke roller du kan spille i dette fantasiskapte samfunnet.

Teknologiforståelse og verdidannelse
Vi omgir oss med teknologi som svært få forstår hvordan fungerer og enda færre vet hvordan produseres. Det vi med sikkerhet vet, er at vi blir påvirket og styrt av teknologien rundt oss. Våre daglige handlinger blir direkte påvirket fra det øyeblikket vekkerklokken ringer om morgenen til nattbordlampen slokkes for natten.
  Teknologi har også mange aspekter i AO. Det er tre-fire hovedteknologier som meget sterkt påvirker spillernes handlingsmønster. Samfunnstrukturen derimot, er ikke så mangfoldig og handlingsdannende som “real life”, men likefullt er den med på å styre spillerenes avgjørelser og handlinger. Den tredje faktoren er samhandlingen mellom de levende spillerne i det virtuelle landskapet. Nå blir det for omfattende å ta for seg alle aspekter ved et så komplisert spill som AO. Men jeg har latt meg friste til å gjøre noen refleksjoner rundt verdier og verdidannelse i forbindelse med bioteknologi. Denne teknologien er i rask utvikling og er etter hvert meget kontroversiell.

Én side av saken er kunnskaper om hvordan arveanlegg kan endres, en annen side er å gjennomføre slike endringer, og den tredje er betraktninger rundt verdigrunnlag, normer, lover og regler i slike sammenhenger.
   I våre dager brukes genteknologi til å endre og skreddersy planter, insekter og dyr. Og slike prosesser er gjenstand for stor diskusjon. Det settes fokus på hvilke konsekvenser verden vil måtte leve med dersom kunnskapen tas (mer) i praktisk bruk og hvilke verdioppfatninger som skal legges til grunn når det vurderes hvorvidt genteknologi skal anvendes på mennesker. “Hva slags hårfarge ville du ha valgt?”
   Min datter blir spurt om hun vet hva genteknologi er. Og da svarer hun: “Det er å lage en kopi av et menneske som blir litt annerledes enn det første.” Og hun fortsetter: “Du kan flytte gener og endre gener.” Siden hun er naturlig blond og svært opptatt av hår for tiden, kommer et litt overraskende kontraspørsmål: “Hva slags hårfarge ville du ha valgt til meg - rødt?” Jeg blir svar skyldig.
   Noe som kan være interessant i denne sammenheng, er at hun tydeligvis ikke har gjort seg opp noen mening om hva som kan være “riktig” og “galt”. Uten å blunke aksepterer hun premissene som er lagt til grunn i spillet. For henne er denne virtuelle verden, som er fylt med menneske-varianter, kun et spill og en lek. Hun er opptatt med å sosialisere (leke) med de andre spillerne, og hennes mål er å klatre oppover rangstigen i dette samfunnet.
   I hennes kamp mot “de slemme” kan Alices spillfigur, doktor Stormbird, benytte seg av en rekke medisiner og dødbringende gifter. Slike medikamenter gjør henne til en ettertraktet spiller fordi hun kan helbrede sine medspillere under kampen mot opprørere og monstre. De dødelige giftene, i tillegg til hennes hurtigskytende plasmagevær, gjør henne til en farlig motstander. Og i spillet har Alice ingen betenkeligheter verken med å ødelegge eller helbrede.
   Trofast arbeider hun for å sikre at teamet overlever de vanskelige oppdragene det gir seg ut på, og nådeløst sprøyter hun gift inn i motstandere som teknoeliten har sendt henne for å eliminere. Ved spørsmål om hun synes det er riktig å bruke drepende gift på sine motstandere, avfeier hun det med at det bare er et spill.
   Men hvorfor vil hun da ikke drepe de små dinobabyene som gresser i det virtuelle landskapet? Hun svarer at “De er så søte”. Og av den grunn orker hun ikke å skade dem!
   Her har det foregått et verdivalg enten hun er klar over det eller ikke. Målet rettferdiggjør åpenbart middelet, og dessuten liker ikke 12-årige jenter ekle “biofreak carcasses” eller “mislykkede biologiske eksperimenter”. I enkelthet går det ut på at vesener som er stygge og truende, sikkert er farlige! Så send dem i bakken med hurtigvirkende biotoxiner før de med sine skarpe tenner og skitne klør kan rive din velkledde virtuelle figur i biter!
   Videre oppfattes vakre og søte vesener som uskyldige. Selv når det gjelder et spill, synes hun at de i utgangspunktet ikke skal ødelegges. Vi kjenner alle til historier og eventyr der det løftes en moralsk pekefinger: Pass deg for de stygge trollene fordi de er sikkert slemme. Et første skritt mot ny kunnskap om teknologi og samfunn?

Det finnes mange eksempler på at fabulerende litteratur har spredd kunnskaper om ny teknologi ut til den “brede masse av folket”. Gode eksempler på dette er Jules Vernes futuristiske visjoner om reisen til månen og om Nautilus, den enorme undervannsbåten til kaptein Nemo, som krysset og kjempet i verdenshavene.
   I sin bok om cyberspace, Neuromancer, skriver William Gibson om et verdensomspennende datanettverk der alle som vil, kan “plugge” seg inn. Det er ikke tvil om at antall MMORPG-spill vil eksplodere i årene som kommer, og muligens vil de bli viktige kilder for kunnskapsspredning. Disse virtuelle verdener er små samfunn i seg selv, og man kan stille spørsmålet om barn og ungdom får kjennskap til teknologi og berørte problemstillinger gjennom “bakdøra” ved å spille slike spill! Lærer de noe som de ikke lærer på skolen? Eller gir det virtuelle læringsrommet den første spire til kunnskap som de vanligvis først hører om på høyere klassetrinn?
   Sannsynligvis vil skolen være den viktigste kunnskapskilden til både bioteknologi og annen ny teknologi. Men dypere samfunn forståelse om hva disse teknologiene kan medføre på godt og vondt, vil ungdom flest ikke bli konfrontert med før i videregående skole.

Gode iboende egenskaper
Uansett hva man mener om underholdningspill som Anarchy Online, har spillet noen gode iboende egenskaper som svært mange kunnskapsspill mangler. Spillet er utviklet slik at det nærmest driver spillerne til aktivt å oppsøke og tilegne seg nødvendig innsikt og ferdighet i teknologien som står til deres disposisjon i spillet. Samtidig tilegner spilleren seg kunnskaper som ligger på siden av det som er nødvendig for å spille spillet.
   Hvorvidt spillet er med på å danne nye verdigrunnlag, eller for den saks skyld forsterke de som allerede finnes, er også et interessant spørsmål.
   Min datter har tilegnet seg et lite, men begynnende begrepsapparat om ovennevnte tre teknologier. Hun vet at nanoteknologi dreier seg om “bitte-bitte-små maskiner” som kan gjøre “rare ting”. Hun vet hva implantat-teknologi er, for morfar har operert inn en stålnagle i hoften som gjør at han kan gå, og hun skjønner at gener er en slags kroppens legoklosser som blant annet gjør at hun har blondt hår. Dessuten har hun fått en viss matematisk forståelse om variabler, og prosentregningen hennes har forbedret seg betraktelig.
   Forhåpentligvis kan dette begrepsapparatet danne grunnlag for dypere kunnskaper i årene som kommer. Muligens kan det stimulere til refleksjon, meninger og interesser og bidra til at hun etterhvert beveger seg fra enkle til mer komplekse problemstillinger.

Teknologi i en virtuell verden
Denne artikkelen var basert på ett års personlig utforsking av MMORPG spillet Anarchy Online. Observasjonene er gjort ved at artikkelforfatteren nøye har fulgt sin 12-årige datter mens hun har utforsket en ny og fremmed virtuell verden. Artikkelen ble opprinnelig publisert i Viten.no i 2003

Drømmer skribenter om elektronisk publisering?

av Robert Wood - skribent
Artikler og noveller er gode utgangspunkt for wanabee skribenter. De kan ferdigstilles på forholdsvis kort tid. Nybegynnere bør sikte på 600 - 1000 ord

1. Filosofi – Anvend livserfaring i det du skriver
Opprett en fil som tar for seg:

a. Erfaringsgrunnlag
b. Fang tanker i ytterkant av tema
c. Strukturer systematisk stoffet
d. Noter kilder til inspirasjon
e. Repetisjonsmuligheter

Ta notater fra bøker du finner interessante. Vektlegg tema og struktur.
Lag et første utkast til en artikkel/teori med stoffet du har tilgjengelig.

Tankekart er raske og effektive.

a. Fakta om emnet – (Egen erfaring, tidsskrifter, aviser, leksikon, internettet, Wikipedia etc.)
b. Sjekk ut hva andre har skrevet om tema. Velg ut noe du liker.
c. Finn materiale som er mer eller mindre har relevant for det du jobber med.

Enhver tema/påstand du vil jobbe med behøver ikke nødvendigvis å passe med det som allerede er skrevet om tema. Ta også i betraktning påstander som strider i mot det du skal skrive om.
Mengden av bakgrunnsmateriale definerer hvordan du fremlegger stoffet du har tenkt å skrive om.

2. Tre typer materiale fra andre skribenter 

a. Man kan systematisk gjenfortelle hva som blir sagt om tema av andre.
Bruken av sitater bør ikke overstige 10 – 15 % av totalteksten. Oppgi kilde!
b. Man kan akseptere eller forkaste det som blir skrevet av andre. Argumentere for og imot.
c. Man kan bruke andre skribenter/forskere/forfattere som kilde/inspirasjon for egne betraktninger.

3. Ovennevnte typer materialer inviterer til spørsmålene
Hvordan kan jeg bruke dette som en kjerne å spinne videre på?
Hvordan kan de innsamlede detaljene framkomme som relevante for artikkelen?

a. Klargjør tema, emne og område av du skal skrive om.
b. Klargjør de logiske og ulogiske forholdene mellom elementene.
Hvorfor er tingene slik de er? Hva forårsaker sammenheng mellom årsak og virkning.
c. Vær forsiktig med overdreven vekt på visse punkter i artikkelen.

4. Kunsten å stimulere skribentens fantasi
Fantasi er ikke en forutsetningen for å skrive bra. Det hjelper også med logikk. Små ting og tang ved skrivepulten kan hjelpe til med å løse opp tankefloker og skriveblokkeringer.

a. Stokk om notater og avsnitt
b. Lek med ord og uttrykk. Finn synonymer for nøkkelbegreper.
c. Lek med tanker og ideer. Kill your darlings. Det som er supert for deg er ikke nødvendigvis bra.
d. Øk innsikt ved å vurdere ekstremer. Bruk en JA/NEI framgangsmåte.
e. Presiser logisk rekkefølge: Tema = ide, trend, antagelse og konklusjon.
f. Snu på den logiske rekkefølgen under e. hvis det gir et bedre sluttprodukt.

5. Språk og stil
Bruk et klart og enkelt språk om emnet. Bruk gjerne tekniske uttrykk der det er nødvendig. Hvem skriver du for? Det kan ta et par år å utvikle egen skrivestil.

6. Avslutning
Mange muligheter, men det å sirkle tilbake til begynnelsen av artikkelen funker godt.