Kosmetikkindustrien vet at selv om produktet er strålende, er det innpakkingen som får kunden til å trekke bankkortet. Emballasjebevissthet har også fått rotfeste i vinindustrien.
En gang for lenge siden, den gangen dinosaurene hersket, arbeidet jeg som produksjonsarbeider i Vinmonopolets tapperi på Hasle i Oslo. De enorme lagerhallene var fylt av flasker med edle dråper. Ved samlebåndene arbeidet mindre edruelige menn. Men, før jeg fikk lov til å arbeide på samlebåndet og tre bly-kapsler på vinflaskene, måtte jeg bevise mitt verd ved flaskerens-disken. Ved dette helvete på jord fikk jeg tildelt et slavemerke, en syl. Den skulle brukes til å vippe bort rester etter bly-kapsler på vinflaskene og hakke av den tynne metallringen etter skrukorken på brennevinflaskene.
Norske flergangsflasker som Brandy Special, 60 % brennevin og 6-kroners Rødvin dominerte rensedisken. Dagens høydepunkt var da formannen signaliserte at vi skulle skifte fra helflasker til halvflasker eller visa versa. Arbeiderne måtte jo ha litt variasjon. De få utenlandske pant-frie originalflaskene ble behørig beundret. For deretter å bli smadret i brekkasjekassa. Etter fem-seks timer med syla var jeg villig til å gå barbeint på glass for et avbrekk i rensingen… Det er terapi i lyden av knust glass!
Messingtråd og silkepapir
Returflaskene som ble renset for bly og blikk, var imidlertid langt flere enn de sjeldne, men morsomme importerte flasketyper. Og som flaskegutt i butikkene fikk jeg hver lørdag inngående anledning til å studere et stort utvalg av import-flasker mens jeg stappet dem inn i utsalgshyllene. Spesielt imponerende var en spanjol ikledd et finmasket nett av messingtråd. Det, og det at noen flasker var innpakket i silkepapir og hvilte i dekorerte trebokser, betydde kostbare dråper. Det skulle gå år før jeg oppdaget at det ikke nødvendigvis var sammenheng mellom innpakking og utsøkt smak. Men den gang var jeg like imponert som de fine fruene på Vestkantpolet når de spurte etter - Den dyre, spanske med messingtråder.
Elg i solnedgang
Ingen vet hvor mange malerier med Elg i solnedgang som henger på norske stuevegger, men de varog er utrolig populære. Siden nordmenn har sans for det hjemmekoselige, så hvorfor ikke anvende samme prinsipp på vinflasker? Moselland Ars Vitis Riesling har en innpakking som er kos’li til en hyggestund. En fargesprakende middelalderby på baksiden av flaskeryggen reflekteres gjennom den blekgule vinen. Maleren Heinz Ames vet å spille på det sentimentale, og flasken selges godt! Selve vinen er ikke spesiell verken på lukt eller smak. Den passer flott i termobag’en en solfylt sommerdag.
En annen fargerik tysk hvitvin er Rhine Lady Liebfraumilch. Under en blå flaskehimmel betrakter en ung pike med gyllent hår sitt nyfødte barn. En alkoholsvak vin på 8,5 %, er en lett aperitiff.
Extrem makeover
Produsenter av søte dessertviner har oppdaget et viktig salgsknep. De har lært seg kunsten å lage høyreiste flasker! De ser ut til å inneholde mer enn de gamle, kortvokste flaskene. Effekten er slående. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet forsikre meg om at det virkelig er en halvflaske på 0,35 cl jeg holder i hånden og ikke en 0,50 cl. Forklaringen ligger i at glasset er tykkere, og kropp og hals er slankere. Etiketten er også med på å forsterke inntrykket av høyde. Disse stilige flaskene gjør seg godt på et velpleiet dessertbord og formelig roper ut at her snakkes det om kvalitetsdrikke.
Happy Cat
De morsomste flaskene er Happy Cat, en Riesling Kabinett fra Mosel. De har en ur-egyptisk kattekropp. Det dyphavsblå kattedyret formelig suger til seg blikket ditt, og det samme gjør de andre fargerike katteflaskene. Katteflasken kommer i ny farge hvert år. Tidligere år har det vært gullkatt og sølvkatt. Flaskedesigneren spiller på minst to salgstriks, for det første på folks samlerglede og for det andre på folks sans for nips. Vinen er også drikkenes.
Rødvin-silke og gulblek fisk
Emballasjer handler om kjønn, om maskulin-muskler og feminin-eleganse. Flaskegodset skal reflektere en livsstil og vise inviterte middagsgjester at det ikke er tilfeldig at akkurat den flasken står på bordet. Rives-Blanques prisbelønte viner fra Languedoc-Roussillon er uttrykk for myk feminitet som kan tiltale både menn og kvinner. Flasken er hyllet inn i svart silke.
Hvite viner er tradisjonelt litt friere i flaskeformene, og Opici er formet som en abbor-lignende fisk. Det føles unektelig litt merkelig å trekke korken ut av den gulbleke fiskemunnen, men den skjellete fiskekroppen er god å holde rundt. Vinen er skapt til kraftigere fiskeretter og mildere kjøttretter. Dessuten vil den morsomme flasken gjøre seg ekstra godt hvilende på et fat med isbiter ispedd noen grønne blader.
Kjøp jomfruelige, sensuelle meg!
Kast meg når jeg er tom for
fruktige safter!
Are we having fun now?
Vi lar oss forføre av lekre design på emballasje fordi vi tror at innholdet er enda bedre. Produsenter bruke store penger på å pakke inn mindreverdig skvip, og vi lar oss villig lure. Vinene er gode, men det er og blir 13 på dusinet vin vi drikker. Dyre, våte drømmer kommer imidlertid på dystre og trauste flasker med etiketter som taust vitner om virkelig kvalitet i glasset. Det er all grunn til å regne med at det i nær fremtid vil komme mange flere morsomme og vulgære flasketyper på et besøksvennlig pol i nærheten av deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar