Vazelina Bilopphøggers

av Robert Wood
Det var morsomt å skrive manusene til Vazelina Bilopphøggers. Fortellingene ble tegnet av Tommy Sydsæter og ble opprinnelig utgitt i tegneserien Humor og Kanari.

Jeg leste alt som fantes om bandet og forsøkte å sette meg inn i det som kjennetegnet personlighetene. Musikken til bandet hadde jeg i platesamlingen  slik at tekstene var velkjente. Etter min mening er fortellingene om høggerne ganske originale, men som alle tegneserieforfattere hentet jeg ideer fra flere kilder. I fortellingen En skrue løs hentet jeg inspirasjon fra Onkel Skrues første ti-øring. Tommy tegnet fantastisk, og det var (og er) en kick å se bildene jeg hadde hatt i hodet ble omgjort til helsprø tegninger på papir.

"De fantastiske tegneseriene med Vazelina Bilopphøggers" til Tommy Sydsæter og Dag E. Kolstad kommer på markedet i februar 2020. Som det framgår av brødteksten har ingen av mine manus kommet med da Tommy og Dag har fokusert på egenproduksjon. Derimot kan tegneseriesamlere lese flere Vazelina fortellinger, blant annet mine, i serieheftet Humor og Kanari. Disse finner du i bruktbutikker og sannsynligvis på Facebooks Kjøp og Salg tegneserier.

En skrue løs 

Som tittelen tilsier er det ikke bare Høggern som har en skrue løs. Dobbeltbetydningen i ordet "skrue" vil enhver Donaldist forbinde med Onkel Skrue. Skruen som Høggern oppbevarer i en glasskuppel er en parallell til Onkel Skrues første ti-øring. Tollef og Bæla har dobbeltrollene som Magica fra Tryll. Høggern er imidlertid ikke så overtroisk som verdens rikeste and. 

Det høgger i sjela

Enhver har vel opplevd at man går lei av jobben og vil forsøke seg på noe nytt. I denne fortellingen er det en viss likhet mellom Høggern og inspektør Clouseau. Begge kan gå på vannet fordi de ikke vet at de kan synke. Skjebnen tillater ikke at Høggern kan feile, uansett hva som skjer.

Tollef's onde plan

Tollef har oppfunnet et vidundermiddel som oppløser metall. Og med følgende ord til Bæla er plottet klart: - Jeg, Tollef Talbot, har funnet opp et rustfjerningsmiddel som fjerner rust… og konkurrenter!

Det spøker på Brøttet

Tollef, den gamle fienden til Høggerne drømmer om full kontroll over bilmarkedet. Sammen med sin hjernedøde assistent Bæla kler de seg ut som spøkelser og hjemsøker Brøttet.

Buffalo Bedford

Alle har en onkel i Junaiten. Og onkel Buffalo Bedford hørtes veldig amerikansk ut. Jeg kunne ikke dy meg og kombinerte navnene Buffalo og Bedford. Jeg oppfattet det som komisk å ha et etternavn knyttet til britiske rustholker. Buffalo Bedford har reist til gamlelandet i håp om å treffe en tidligere eksosrype.

Høggern forelsker seg

Sterkest i livet er kjærligheten. Hva gjør man ikke for å oppleve kjærligheten? Verdenslitteraturen er fylt av forelskelse. Så hvorfor skulle ikke Høggern forelske seg?

Elgjakta

Elgjakta er en blodig fortelling. En rute som viser at den stakkars elgen fikk en kule i pannebrusken, måtte omtegnes. Direkte død og blod var stort sett fy-fy den gangen.

Høydeskrekk

Hvordan løsne en knute på tråden drepende høyt, høyt oppe på en kran når man har høydeskrekk? Jo, man trekker tennplugger om hvem som må klatre opp.

Vazelina Bilopphøggers epoke er over, men reisen var morsom!

Skrivesperre

av Robert Wood
Zero hadde skrivesperre. Dagevis hadde han stirret på tastaturet. Setning etter påbegynt setning ble slettet fra skjermen. Én ting var å ville skrive bok. En annen ting var
å gjøre det.

Zero tenkte på det Tina hadde sagt under workshop’en. Skrivesperre finnes ikke! Nei vel, så hvorfor klarte han ikke skrive noe? Skrivesperre var en innbilt blokkering, ble det hevdet. Noe som eksisterte i hans fantasi? En mental tømmervase han måtte sprenge, for å slippe fri flommen av kreative ord? Hvordan frigjøre tekst som hans skitne negler lengtet etter å overføre til laptopens lysende skjerm?
   Zero sukket dypt og trommet på S-tasten, og det første ordet dannet seg selv og ble overskriften: Skrivesperre. Novellen skulle handle om hvordan en etablert, utbrent forfatter klarte å rive skrivesperrer. Nå som han hadde sett lyset, visste han at det dreide seg om Inspirasjon: Alle som jobbet i De frie yrkene trenger inspirasjon. Tross alt var skribenter, malere og fotografer ikke kuede byråkrater uten evne til kreativ tenking.

Inspirasjon
Hvordan hente inspirasjon? Det skulle være budskapet i novellen. Og enda bedre - novellen skulle bli første kapittel i hans nye bok. Det var gått over to år siden han fikk publisert sin første bok. En bestselger. Kritikerne hadde utropt han til Den kommende Hamsun! Den nye Ibsen! Idiotene hadde sammenlignet han med alt og alle. Ingen så ham som han selv - og dermed var det slutt med skrivingen. Forventningspresset tørket ham ut som spekeskinke på stabburet. Etter to år ble han omtalt som Forfatteren som brant ut! Zero innså at han måtte tilbake til kildene som hadde inspirert ham til å skrive sin bestselger. Han måtte lutre seg selv. Bli kvitt slagget som fylte hjernen. 

Slitne menn

Fingrene til Zero danset over tastaturet. Han husket hvordan det hele hadde startet. Hvordan han bestemte seg for å bli forfatter. Det var i 2016 eller -17. De hadde vært fire trauste fyrer som satt på en brun kafé. En slik kafé som finnes i alle land. Fra slummen i Reykjavik til slummen i Marrakech. Slike kaféer wannabes-forfattere gjerne henger på før de blir rike nok til å frekventere Grand eller Theatercafeen. Tre middelmådige freelance-skribenter og en praktiserende designer som levde fra hånd til munn med tilfeldige illustrasjonsjobber, søkte sammen.
   Alle savnet kaférøyken og forbudte sigaretter der vi satt og preket om våre mer eller mindre vellykkede ekteskap, elskerinner, mislykket sjekking og one night stands. Vi smurte whiskyslitne struper fra natten før med vin, og sentimentaliteten formelig dryppet proporsjonalt med antall tømte glass. Og når mislykkethet samles rundt et bord, blir historiene middelmådige, men løgnene er ekte. Ikke stor fortellerkunst, men oppriktig fortvilelse og tapte drømmer er lett å snakke om. Tre av oss var seriemonogamister, og den fjerde var plural, som han kalte seg selv. Det var sex and drugs and rock’n roll. Kunsten å stenge virkeligheten ute var utviklet til en finslipt kniv. Eller som Jack Kerouack en gang sa: - I had nothing to offer anybody except my own confusion.

A Sense of Wonder

Zero husket hvordan den eldste av dem hadde begynt å snakke om Inspirasjon. En av skribentene hadde vært i Sevilla for mange år siden og fått med seg Inspirasjon derfra. Verdensutstillingen i -92, sa han. Det var Inspirasjon, det. Tre dager med sense of wonder, tapas og Ciento Tres brandy. Lyden av smektende gitarer og formfylte spanske damer som danset av glede utenfor kaféene. Et folkeliv som for lengst var borte i Oslo. Zero hadde hørt om turen hans alt for mange ganger før. Skribenten hadde hentet Inspirasjon fra utlandet. De andre rundt bordet hadde jo hørt om Inspirasjon, men de hadde aldri prøvd det. Dette var en like dårlig anledning som noen annen. Den ene etter den andre av oss gulpet opp litt inspirasjon på det vinflekkete respatexbordet. Snart lå stabler av det sjeldne stoffet blant tomme vinflasker. Zero husket hvordan han hadde fråtset i Inspirasjon utover kvelden.
   I tillegg husket han godt hvordan virkningen hadde kommet dagen derpå. Plutselig visste han hva han skulle skrive. Han trengte ikke notater. Han bare gjorde det. Just fucking did it, som han sa på norsk. Han sluttet å tenke. Han gadd ikke lenger ta hensyn til sjangere, kvinner som målgruppe, kommunikasjon og lesbarhet for de ordfattige. Alt dette var smålig feighet som stoppet gode forfattere fra å bli enda bedre. Feighet og frykt. I papirkurven med alt sammen!

En dannet mann

Zero smilte og tenkte på all whiskyen han hadde drukket den ville perioden. Whisky on the cock som en dame hadde spøkt med en natt. Var en redaktør lite fornøyd med et avsnitt som kunne passe dårlig til resten av boken, hadde Zero sagt at han skulle skrive flere metaforer. Han la med vilje inn feil i teksten for å gjøre redaktøren lykkelig. Den redaktør er ennå ikke født som ikke klarer å plukke på noe. Kanskje med unntak av redaktøren til Solstad, tenkte Zero. En dannet mann fra Norge fikk lov til å skrive hva som helst.
   Bestselgeren hans var en eksistensiell bok. Temaet var livet, døden og tapt kjærlighet. Han hadde sitert fra Dharma Bums, Kerouacs bok: - One day I will find the right words and they will be simple. Han hadde overbevist leserne at det gikk an å gå på vannet så lenge de ikke så ned. Ingen problemer var så store at det ikke gikk an å løpe fra dem. Zero flirte for seg selv. Hundrevis av gjeldsslaver hadde pakket kofferten og stukket av til Sør-Amerika etter å ha lest boken.
   Etter bokutgivelsen sto foredragsjobbene i kø. Alle ville høre hans ord. Zero var det nye In. Han tjene grovt med penger og ble intervjuet av selveste Vi Menn og Det Nye. Det ble opptredener på bedrift-seminarer og show i akademika. Det ble Bragepris og bokbad og diplomer og grafiske trykk som premier. Ja, til og med morgenfrokost i TV2. Så lenge han husket å ta sin daglige dose Inspirasjon, hadde alt gått bra.
   Men hvor lenge var Zero i paradis? Suksess hadde gått til hodet, og Inspirasjon hadde gått i glemmeboken. Suksess pushet på og krevde at boken hans skulle presenteres på tyske og italienske bokmesser og utgis på mange språk. Suksess matet egoet. Suksess var dop. Dop var Suksess. Og på alle dop-huer lurer undergangen, og hans undergang skjedde på årets siste forlagsmøte. Når var han ferdig med neste bok? Var han i gang med oppfølger til fjorårets bestselger, antydet sjefsredaktøren med kroner i øynene.

Meningen med livet

Zero hadde nikket og brukt store ord om sin egen genialitet. Selvsagt kom det en ny bok! Dagen etter forlagsmøtet var Skrivesperre ordet som gav livet hans ny mening.
    Nå stirret han fornøyd på de første ettusen-ett-hundre og fem ordene. Fortidens oppsummering var i boks. Nå gjaldt det å få ned på papiret hva han skulle gjøre i uken som kom.
    Først var det konsulentene og informasjonsleverandører. De var ikke dyktige nok til å skape noe selv, men flinke til å samle fakta, informasjon og avlevere det med en dose Inspirasjon. Markedet var stort og sultent, og med deres bidrag slapp forfattere som han å lete gjennom unødvendigheter, bøff og fake. Utlegg til slike leverandører økte selvfølgelig, men han hadde godt med penger etter bestselgeren.
   Han visste han ville brukte stadig mer tid på å finne og innta Inspirasjon. I bokens startperiode ville han derfor skippe alle ritualer og intellektuelle kraftanstrengelser. Han trengte tid til å saumfare alle tenkelig og utenkelige steder hvor suspekte individer med navneskilt på venstre jakkeslag kunne overtales til å selge ham Inspirasjon. Gjerne i papirkvalitet Silverblade, matt, 115 gram. Noen ganger måtte han sannsynligvis nøye seg med Inspirasjon i to farger eller silketrykk. Men også slike varianter ville virke positivt på hans kreative prosess.

Designer inspirasjon

Dessuten visste Zero at han kunne få fatt i designerinspirasjon gjennom sine tyske forlagskontakter. Mot hard euro-valuta ville bokpushere med tysk nøyaktighet mate ham med all den Inspirasjon han trengte for å lykkes på det tyske markedet nok en gang. An, auf, hinter, in. Tyskerne kunne virkelig skreddersy designer-Inspirasjon for sultne forfattere.
   Visuell Inspirasjon kunne han hente innen porno-varianter. Porno påvirker ikke hjernen, men sørger for jevnlig kroppslig avslapping. Men etter hvert som avhengigheten av Inspirasjon ville øke, måtte han bruke heftigere metoder enn porno. Han ville laste opp Face, Instagram, Kick og stikkpiller. Gi fullstendig faen og legge Inspirasjon rett på touchskjermen og sprute den direkte på tastaturet! Med ideer og utkast i egen mappe. Men han måtte passe seg! Jakten på mer Inspirasjon - sterkere og oppgraderte versjoner – kunne ta for mye av skrivetiden. Ekte lykke kan bare måles i antall ord!
   Zero noterte noen stikkord om hvordan utbrente forfattere skulle unngå å bli sykere av alle anstrengelsene. Legevitenskapen og forskningen på dette feltet hadde kommet langt nå. Man kunne få - på blå resept riktignok – lykkepiller som målsøkte rett inn i det kreative senteret i hjernen. Zero visste at hvis forfattere fikk fri tilgang til for mye Suksess endte de opp med å tenke som en sosionom fra Grorud.

Blådress

Et kapittel i den nye boken hans skulle handle om avrusing av Suksess. Beskrive hvordan forfattere måtte gjennomgå en Cold Turkey, som amerikanere sier dager etter Thanksgiving. Forfattere måtte trene på å gå inn i sitt eget hode. De måtte se nødvendigheten av å sjekke kontrollpanelet og skru av sosiale medier, auto-tilkobling og virtuell hukommelse og styrke seg med hyppige turer til psykolog og treningssenter. Ofte. På ubestemt tid.
   Dessuten burde forfattere gjennomgå jævlige perioder for å motvirke Skrivesperre. Bli grå og uhipp, ikke ettertraktet, ikke verdsatt. Til og med begynne med blådress – på hverdagen. Unngå gamle kjente på gata og avslå nye vennskap. Kort sagt, være utenfor.
   Og da mener jeg ute, tenkte Zero. Akkurat som han hadde vært. Down and out in Oslo. Terminated! Som forfatter var det faen ingen nåde. Ingen er så ute som en forfatter som er ute. Tenk å gå med sleng i buksa uken etter at det var moderne. Det er jo nesten like ille som å gå med sleng i buksa uken før det blir moderne – igjen.
   Den plagsomme Skrivesperren var sprengt! Zero Skrivesperre no more!

Størrelse betyr mye

av Robert Wood
Alle vet at man bør drikke forskjellig typer vin til riktig glass! Rødvin fra veldreide, portvin fra kortvokste og høye sjampisglass som fanger boblene før de freser over kanten.

Har du noensinne tenkt over hva du heller vinen ut av? Selvfølgelig har du det og i Norge er det BIB. Bag In Box er pappvinelskerens sanne himmel, og utvalget bare vokser og vokser. Etterspørselen etter pappivin er så stor at selv den ærverdige vingården Torres kastet seg ut i konkurransen med sin GIB, eller Glass in Box. Flasken på 2 liter er firkantet og pakket inn i en festlig pappboks. Forstå det den som vil.



Men hvorfor stoppe hvis du vil ha et voluminøst alternativ til pappboksene? Vinflasker finnes i en mengde forskjellige størrelser. Og når flasken når et visst volum, er den berettiget et minnerikt navn. Prøvesmak flaskenavn som dette: Magnum, Jeroboham, Rehoboam, Metusalem, Salamanezar, Balthazar og Nebukanesar.
   Flasker av type Magnum gir assosiasjoner en grovkalibret revolver og Clint Eastwood. De andre navnene er bibelske referanser til profeter og konger. Ifølge Det gamle testamentet var Jeroboham en israelsk konge som førte krig mot kong Rehoboam for 3 000 år siden. I Vinmonopolets lister inneholder en Magnum 1,5 liter, Jeroboham inneholder 3,0 liter med edle dråper og Rehoboam hele 4,5 liter.

Metusalem i pol-posen
Nå kan man spørre seg selv… Hvorfor man skal kjøpe vin på store flasker. Vinkjennere hevder at vin tappet og lagret på store flasker, smaker bedre enn samme vin lagret på små flasker. Det høres logisk ut at vin som er lagret på store flasker, vil trenge lenger tid på å modnes. For det andre er det morsomt å ta med seg en stor flaske til festlige anledninger. WOW faktoren er stor.
   Spesielt gjelder dette for champagne-flasker. På grunn av det enorme trykket er champagne-flaskene ekstra tykke, og korken er spent fast med ståltråd til flasketuten. Søker du i Polets bestillingsliste, vil du kanskje finne flasketypen Metusalem. Den har fått navnet etter den Metusalem som var bestefaren til Noa. Han ble hele 969 år gammel før Gud druknet han i flommen som nesten utryddet menneskeheten. En Metusalem-flaske inneholder ærverdige 6 liter boblende gull. Ni flasker venter under samme kork. Vær forsiktig hvor du sikter når du spretter Metusalem’en. Korken kan knuse et øye.

Bare en flaske
Vil du virkelig tenke XXXL, kan du starte med å investere i den velkjente portugisiske vinen Perquita. Den er å få som en Salamanezar, det vil si i en 9 liters flaske. En partyhit! Dessuten kan du tillate deg selv å stønne dagen derpå. -Jeg forstår ikke hvorfor jeg har hodepine… Jeg drakk jo bare én flaske. Men det koster å være kar! Den enorme glassemballasjen alene koster vel 700 kroner mer enn 12 vanlige 0,75 liters flasker.
   Hvorfor stoppe med en 9 liters når du kan velge en Balthazar? Denne er oppkalt etter én av de tre vise menn som kom med gaver til Jesus-barnet i stallen. En Balthazar inneholder 12 liter. 16 flasker under én kork er ikke en lettvekter. Bestill en varetaxi til festen for å frakte flasken.

Festens konge
Vil du ta det helt ut og more deg kongelig, få tak i en Nebukanesar. Historisk sett var Nebukanesar en babylonsk konge som hersket 600 år før Kristus. Han førte krig mot alle sine naboer og erobret blant annet Jerusalem. Flaskemessig er dette en kjempe som rommer utrolige 15 liter, det vil si 20 flasker. Her trengs det kraftige personer til å løfte flasken når glass skal fylles.
   Riktignok har jeg hørt rykter om at det er mulig å oppdrive en 18 liters flaske med navnet Solomon, oppkalt etter styrtrike kong Salamon. Kanskje vel Harry å komme drassende med en flaske som inneholder 24 vanlige flasker vin, men er du like rik som den bibelske kongen har du også råd til å leie inn en gruppe munnskjenker for anledningen.
   Uansett, størrelse betyr noe. Store flasker har mye for seg. De ser lekre ut på bordet og signaliserer kvalitet. XXXL størrelser egner seg til spesielle anledninger. Size matters!

Silver Fever

by Robert Wood -writer



Let a Canadian Maple Leaf silver coin rest heavy in your hand
Slide your thumb over the head of the Queen
Oh, the aristocratic face! Oh, the noble traits!

Drop the coin into a crystal glass Amundsen Arctic Vodka
to see the silver glitter
The spirit must be ice-cold to bring forth the glow in the metal

Three deep-frozen ice cubes to honor polar explorers
that never came home from the realms of the white Arctic bear
and penguins galore

Squeeze half a lime over the silver spoon you were given as a child,
remembering time lost dreams and sweet, exotic fragrances
of your first love

Raise the crystal glass towards a white candlelight
and savor the sight of dancing flames around the melting ice

Drink slowly… Oh, so slowly … till the silver coin kisses your lips

More silver and gold? Visit: Gull og sølv