Grafitti! Elsket og hatet! Mest hatet av de som fyller gatebildet med grelle wallboards, fortausplakater og hjernedøde reklame!
Det kalles visuell forurensing! Øyet blir hardcore-pisket av bilder det ikke har behov eller lyst til å se i bylandskapet. Utstuderte psyko-bilder skyter sine budskap rett på netthinnen, opp synsnerven og inn i hjernebarkens ubeskyttede ytterkant. For reklame dreier seg om markeder. Og desto hardere et produkt kan markedsføres mot de fem sansene, jo større er sjansen for at mentale forsvarsmurer knuses som festninger av sand…
Men likevel, visuelle budskap er noe samfunnet kan leve med. Stort sett kan man kline opp all slags reklame så sant man har penger nok til å kjøpe strategisk plass på vegg, tak, holdeplass eller gågate.
Så kan man spørre seg selv: Er alt like jævlig? Vil vi virkelig ha et reklamefritt bybilde? Mange ville sikkert svart ja, men andre synes at reklame er en levende del av en moderne by. Enkelte ganger kan reklame bidra til å muntre opp gråbeinsfasader som byens mange fantasiløse arkitekter elsker å tegne.
Revir-pissing
Taggere bruker sine bokser til visuell forurensing. Ingenting er hellig for taggerne. De sprayer noe som minner om bokstaver på speilglassruter, statuer, vegger og ganske enkelt over alt hvor sprayen får feste. Taggerne er byenes low-life. Revir-pissere, hvis eneste ønske er å smøre taggen sin utover flest mulige flater.
Tagging har ingen kunstnerisk dimensjon. De har ikke ønske om å prestere noe bra, og de er ute av stand til å tagge med en velformet skrifttype. Tagging er og blir visuelt hærverk uansett hvordan man snur og vender på taggen.
Writers and Street Art
Gruppen som kalles writere er helt annerledes. Mange er svært dyktige og lager grafitti og street art av høy klasse. Men som i alle kunstformer finnes det gode og dårlige utøvere - mest dårlige. Men for den lille gruppen utvalgte som har en gudgitt trykkfølsomhet i pekefingeren, dreier det seg om style. Og for å bli en dyktig writer, må man beherske sprayboksen, fargesansen og ikke minst - man bør kunne tegne. En dedikert writer fokuserer først og fremst på å lage elegante og spennende tredimensjonale bokstaver. Andre har spesialisert seg på street art. Street art er en kombinasjon av abstrakt grafitti og konkrete tegninger. Utøverne benytter sjablonger slik at de kan lage identiske bilder. Street art er en inspirasjonskilde for de som liker abstrakt graffiti, og mange mener at Norge med fordel kunne hatt flere utøvere av street art.
Betonglerret
Felles for utøvere av veggkunst, er at de kjenner sitt medium. Betonglerretet som sprayes, er like viktig som pigment-tettheten i malingen. En grov veggflate i en fotgjengerundergang er lett å forholde seg til. En glatt, ensfarget murflate uten andre forstyrrelser enn veggluker og lysarmatur. Men skal man lage et bilde på en veggflate som består av tusenvis av kvadratiske 2 x 2 centimeter mosaikksteiner, blir utfordringen en helt annen. For eksempel kan skyggelegging bli slående hvis mosaikken er med på å framheve bildemotivet. En bølgeblikkvegg kan gi samme utfordring. Imidlertid kan skyggene som oppstår i bølgeblikk ødelegge et bilde som ville ha gjort seg bra i en fotgjengerundergang med knuste lyspærer.
Sprayboks på resept?
Grafitti er kommet for å bli. Selv om spraybokser skulle bli reseptvare, vil graffitien ikke forsvinne fra byens vegger. Null-toleranse og utstrakt veggspyling vil heller ikke føre til at gatas kunstformer dør ut. Straff som fengsel og offentlig pisking vil, som i Singapore, avskrekke de feigeste, men det vil bestandig finnes spraybox-gutter og razor-girls med ego større enn frykten for samfunnsstraff.
Det er lettere å lage et makkverk enn et mesterverk på vanskelige flater. Det er langt mellom de virkelig gode gatekunstnerne i Norge. Skal du se virkelig avansert urban art finner du noen store pieces i Oslo, men vil du se mye, må du til Berlin, Paris eller Barcelona. Urban art
