mandag 14. oktober 2019

Final Countdown

av Robert Wood - krimforfatter -


10. minutt
Det umulige har skjedd. Verden er i krig. For siste gang! Atomraketter krysser alle hav. Fingeren min hviler på den røde knappen.

9. minutt
Jeg har allerede slått inn koden. Bombene er armert, og rakettene venter i betongburene dypt under bakken. Washington, New York og San Fransisco er glødende ruiner.

8. minutt
Låten, Final Countdown, kverner i hodet mitt. Hvor ofte har vi ikke fleipet og nynnet den sangen i kantinen. Vi, som har ansvar for landets atomforsvar.

-We’re leaving together,
But still it's farewell
And maybe we'll come back
To earth, who can tell? *

7. minutt
Ingen vet hvordan det hele startet. Ryktene sier at det var India eller Pakistan som avfyrte de første. 20 stridshoder eksploderte og sendte enorme mengder radioaktivt støv opp i atmosfæren.

6. minutt
Final Countdown handler om romskip som forlater en ødelagt Jord, men jeg er uenig i teksten.

-I guess there is no one to blame
We're leaving ground (leaving ground)
Will things ever be the same again?
It's the final countdown
The final countdown. *

5. minutt
Det er noen å legge skylden på. Politikere, pengesugne våpenprodusenter, vitenskapsfolk, vanlige mennesker og ikke minst - MEG! Mannen med fingeren på knappen.

4. minutt
Noen misforsto. Kort etter begikk Nord-Korea kollektivt selvmord, og satellittbilder viste hvordan Soul ble et ildhav minutter etter at sønnen til Kim-Jong Un trykket på atom-knappen.

3. minutt
USA svarte øyeblikkelig med atomraketter fra Polaris u-båter. I løpet av få timer var Nord-Korea en gamma-ørken der ingen kan leve i de neste tusen årene.

2. minutt
Bestefar kom fra Norge etter at landets oljeøkonomi kollapset for godt. Som barn leste han for meg - om de gamle norske gudene; Odin, Tor, Frøya og listige Loke. Om Ragnarok! Om Fimbulvinteren som kommer.

Siste minutt
Refrenget er et ekko i hodet mitt:

It's the final countdown
The final countdown
The final countdown
The final countdown *

Jeg presser den røde knappen til bunns og slipper hundre nye atomfugler fri.

* by Joey Tempest - Europe - 1986

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar