Da-Li

av Robert Wood - krimforfatter -

Da-Li stirret ned på den glassklare tjernoverflaten. Han kunne se de minste detaljer på bunnen av tjernet, insektene som ble skremt av hodeskyggen hans

Fiskene som pisker med halefinner for å komme seg ut på dypere vann. Da-Li stirret rett inn i sine egne øyne. Tempelmunken Bo-Zan hadde i all sin visdom hatt rett. Øyne er sjelens speil. De viser om du er god eller ond, og nå så han tydelig ondskapen som hadde tatt kontroll over ham. Blikket hans gled fra høyre mot venstre, opp og ned idet han betraktet sitt vakre hode. Hva hadde han gjort?           

Hvordan hadde han blitt trukket inn i galskapen som hadde vokste seg mektig i det fattige landet hans? Han mintes de brennende landsbyene til rohingyaene, de hylende og halvnakne kvinnene som tagg på sine knær om at han ikke måtte knuse hodene på barna. De flyktende muslimene danset for hans indre. Maskingeværet hans hadde tegnet blodige mønster på de hvite klærne deres. Vagt kjente han hvordan stanken av forkullet kjøtt hadde blandet seg med dunsten fra brennende plastikk og knitrende plankeskur.

Da-Li husket så vidt hva som hadde skjedd. Det hele hendte så fort og uventet. Han fikk ikke reagert. En ung jente, knapt fjorten år, hadde uten nøling, uten et ord, lynraskt trukket en liten kniv. Det første kuttet hadde skåret gjennom håndleddet som støttet maskingeværet. Det andre kuttet hadde truffet halspulsåren. Sannsynligvis var det derfor han nå kunne tenke tilbake på hva som hadde funnet sted. Mens blodet rant ut mellom fingrene, hadde han brukt litt tid på å dø. Minnene blafret som skygger, og han innså at de var i ferd med å forsvinne som morgentåken over rismarkene en grytidlig sommermorgen.

Bo-Zan, tempelmunken, hadde lært ham om karma, om det å leve riktig, om det å følge den smale sti mot erkjennelse av hva livet og evigheten virkelig var. Da-Li følte vemod. Munken hadde også lært folk i landsbyen, der han bodde som barn, om barmhjertighet. Og skulle ikke gode buddhister følge Buddhas lære? Skulle de ikke vist rohingyaene respekt og godt naboskap i stedet for å jage dem som giftslanger?

En siste gang betraktet Da-Li seg selv i vannspeilet. Reinkarnasjonen som slange var straffen for ugjerningene han hadde gjort i sitt forrige liv. Mange, mange inkarnasjoner ville han oppleve før han ble menneske igjen. Hvis det noensinne ville skje da?

De siste restene av fortid som menneske svant stille hen, og bare tanker som slanger tenker ble tilbake. Da-Li snodde seg gjennom gresset på jakt etter en velsmakende mus.